livet er ikke dagene som går, men dagene du husker

noen ganger føler jeg meg tom. som om det er luft bak brystbeinet mitt, og det vokser seg større til det til slutt ikke er plass til noe annet der, bare et stort rom med ingenting.

det er da jeg trenger en klem. men når jeg er alene, må jeg gjøre noe annet som kan hjelpe. som å se på bilder tatt med analogt kamera, for eksempel.

sånn som dette kan bygninger i paris se ut gjennom et holga-kamera med svart-hvittfilm;